Referat fra PAF-tur til Skottland - 18.-25.mai 2012

Årets utenlandstur gikk til Skottland, hvor vi overnattet 2 steder, først i Edinburgh hvor vi gjorde oss kjent med byen og områdene på østkysten, så i Fort William med områdene i nordvest, inkludert Indre Hebridene og The Highland.

”Vi” besto av 43 deltagere som fløy fra Gardermoen til Edinburgh på kvelden den 18.mai. Der ble vi møtt på flyplassen av vår norskfødte guide, Kirsti, og bussen vår, kjørt av Ian. I parantes: på engelsk heter det ”coach driver”, ikke ”bus driver”. Vår andre sjåfør, Roy, lærte oss det. Det var øyensynlig en viktig forskjell!

Men Ian kjørte oss til hotellet, Jury’s Inn, som ligger meget sentralt i Edinburgh. Kirsti hadde allerede fått nøklene til rommene våre, så det var bare å ta heisen rett opp til rommene. Det ble ikke tid til å pakke ut koffertene, da vi straks skulle møtes i baren til velkomstdrink og en enkel middag.

Dag 1 (lørdag) utforsket vi Edinburgh. Først til fots opp ”The Royal Mile” til Edinburgh Castle. Vi gikk forbi drøssevis av puber og forretninger som solgte ull-produkter! Spennende både for menn og kvinner!

Stor var overraskelsen da vi kom til plassen foran The Castle, som brukes til den årlige ”Military Tattoo” i august, og fikk se at den var ikke engang tilnærmet horisontal. Gardemusikkenn og de andre paradekorpsene marsjerer frem og tilbake i en BAKKE! Det synes ikke på TV, men vi så jo plassen og tribunene som var under oppførelse. At korpsene klarer!

Vel inne på slottet ble vi møtt av et marsjerende militærkorps, men det var ikke oss de spilte for, men noen offisielle gjester til et kirkemøte! Festlig var det i allefall. Borgen inneholder mange bygninger, og vi var innom de fleste av dem. Bl.a. så vi den skotske kongekronen i en glassmonter, men der var det dessverre ikke lov å fotografere. Og så mange turister!

Ved borgmurene var det en fantastisk utsikt over Edinburgh, virkelig ”breathtaking”! Ett sted så vi også en ”Dog cemetry”; den var for soldatenes hunder - så rørende!

Senere på dagen var vi på besøk på ”The Royal Yacht Britannia” - det tidligere kongeskipet, som ligger som et flytende museum på havnen i Edinburgh. Det var morsomt å se hvordan mannskaper og kongelige bodde om bord.

Dag 2 brukte vi bussen mye. Vi kjørte først til Hollyrood Park, men vi kom ikke inn på selve slottet, da det var i bruk. Vi beundret parken, og vi beundret det nye, moderne parlamentet, som lå i nærheten. Man skulle tro at moderne arkitektur vanskelig kunne tilpasses de gamle bygninger, men det var faktisk flott!

Deretter kjørte vi til byen Prestonpans på østkysten hvor vi fikk se det berømte teppet: ”The Battle of Prestonpans Tapestry 1754”. Det er et 104 meter langt brodert (ferdig i 2010) teppe av bilder, inspirert av Bayeux-teppet, som forteller om slaget ved denne byen mellom ”Bonnie Prince Charlie” som kom over fra Frankrike og ledet jakobitterne i krig om makten i Storbritannia mot den engelske kong George II, av Hannover-slekt. Ca. 200 frivillige fra hele verden har brodert teppet etter instruks og idé av den lokale kunstneren Andrew Crummy.

Etter lunsj kjørte bussen først til Scottish Seabird Center og deretter til National Museum of Flight. Mye interessant og severdig. For ”gutta” kanskje mest i sistnevnte, hvor vi fikk komme inn i et ekte Concorde supersonisk passasjerfly, både i kabinen og i cockpit!

Mandag 21.mai hadde vi dagen til fri disposisjon, men ca. 20 av deltagerne meldte seg på en ”litteratur-vandring” i Edinburgh, ledet av forfatteren Allan Foster som har skrevet bøker om emnet. Byen har fostret mange kjente navn: Robert L.Stevenson, Sir Walter Scott, Robert Burns (Auld Lang Syne), Sir Arthur Conan Doyle, J.K.Rowling, Charles Dickens med mange flere. Allan Foster viste oss hvor de studerte, hvor de bodde o.s.v., og fortalte mange ”festlige” anekdoter. Den jeg husker best, var om dr.Knox, en venn av Conan Doyle, som hadde ansvaret for den kirurgiske delen av legeutdannelsen. Instituttet trengte mange lik for disseksjon for de 500 studentene og betalte godt for slike. Dette var det kriminielle som utnyttet, først ved å grave opp ”ferske” lik på kirkegårder, senere ved å myrde prostituerte. Likene ble gjerne delt opp før disseksjonen, men oppstandelse ble det en dag da en student fikk se et kvinnehode og utbrøt: ”I was with her last night!”

Om kvelden spiste vi middag på Thistle Edinburgh Hotel som etter middagen hadde en flott Folklore-show: ”Jamie’s Scottish Evening”, med sekkepipe, sang, dans og annen musikk.

Tirsdag sjekket vi ut av hotellet i Edinburgh og ble busset av Coach-driver Roy til byen Fort William oppe på kysten i nordvest. Underveis var vi innom (bare én gang…) et whisky-destilleri utenfor byen Dumgoyne: Glengoyne Whisky Destillery. Her møtte vi til vår store overraskelse en NORSK guide, som fortalte om produksjonen, mens vi smakte på en 10 år gammel variant. Ingen direkte usmak! Deretter ble vi ledet rundt i 3 grupper og fikk se ”hvordan det hele gikk til”. Omvisningen endte i firmaets butikk, hvor vi smakte på 17 års-varianten, som falt slik i smak at de fleste kjøpte med seg en flaske. Dessverre er den bestillingsvare både på Vinmonopolet og Systembolaget! En virkelig GOD singel malt whisky! Prisen i Norge er omtrent som prisen på fabrikken: ca.kr.560,-.

Etter lunsjen (uten whisky) gikk ferden til Hotel Ben Nevis i Fort William. Ben Nevis er navnet på den høyeste fjelltoppen i nærheten, og den er også høyest i hele Storbritannia. Dens snødekte tinder ga oss en slags hjemlengsel! Byen og området hadde vært kulisser i flere filminnspillinger, bl.a. Harry Potter, Braveheart, Rob Roy og Highlander.

Det må nevnes at hotellet ikke svarte til forventningene. Standarden på rommene skulle være nylig oppgradert, men de rommene vi fikk, var en skuffelse. Klage er sendt via reisebyrået.

Onsdagen hadde vi en heldagstur til Isle of Skye, den største, mest kjente og nordligste øya i de indre Hebridene. Vi tok ferge ut og en bro lengre nord tilbake på ettermiddagen. Vi besøkte Clan Donald Skye som er et besøkssenter og museum, som rommer historien til det skotske høylandet og øyene rundt. Etter lunsj reiste vi opp til broen, krysset denne og besøkte Eilean Donan Castle, et romantisk slott bygget i 1214 for å forsvare seg mot danskene. Vi fikk inngående innføringer av 2 guider, en kvinnelig og en mannlig. Noen minutter etter infoen til den mannlige guiden kom vår norske tur-guide bort til meg og tiltalte meg på engelsk: Hun lurte på finansieringen av virksomheten inkl.vedlikehold! Jeg svarte på NORSK at det ante jeg ikke noe om, hvorpå hun sa: Snakker du NORSK? Hun hadde tatt feil av meg og den mannlige guiden og ble meget flau. Men jeg sa at det ikke gjorde noe, tvert imot, jeg var beæret for å bli tatt for en distingvert skotte!

Torsdag var det ny heldagstur, nå til Loch Ness. Den dagen var det også et alternativt opplegg for dem som ønsket: en vandretur i fjellene nord for Fort William. Og det var 4 par som ønsket dette, med taubane et stykke opp i fjellet, hvor det visstnok var en restaurant, heldigvis.

Vi andre kjørte videre langs Loch Ness og speidet etter skygger og krusninger på innsjøen. Men den lå som et speil, intet å se! Vi stoppet først på Urquhart Castle and Visitor Centre. Det var ikke så mye igjen av det, men en stor ruin hvor trapper og enkelte rom var intakte, bl.a. fangehullet! I besøkssenteret fikk vi se en film om dets historie. Slottet var et av Skottlands største slott. Det ligger meget strategisk på en odde ut i Loch Ness. Fantastisk opplevelse!

Så kjørte vi videre til Loch Ness Monster Exhibition, hvor vi ble delt inn i mindre grupper som gikk gjennom senteret, fra rom til rom, hvor vi med film fikk visualisert historien om monsteret. Gamle sagn om sjødrager og vannhester ble i 1933 omgjort til en verdenssensasjon ved en usannsynlig observasjon av et plesiosaurliknende dyr som krysset veien. Det har vært mange vitner til monsteret, og det ble tatt en mengde bilder. Men bildene var så forskjellige at de kunne ikke forestille et virkelig dyr. I 1970-årene sendte man ned ubåter med kameraer. Noen bilder ble tatt, men viste seg å være gammelt skrot! I 1980-årene ble også sonarutstyr brukt uten at man fant noe konkret. Men man så at temperaturforskjeller mellom vann på bunnen og vann på overflaten kunne danne kjempestore undervannsbølger.

I 1990-årene ble det hele oppsummert slik: Vannet er for kaldt for krypdyr, amfibier har alltid vært ferskvannsdyr (ikke kommet inn fra havet), pattedyr ville måtte opp til overflaten for å puste - ofte, næringspyramiden viser at det ikke er nok mat for fastboende rovdyr. Men fantasien gir penger til lokalsamfunnet!

Etter lunsj på en nærliggende monster-restaurant ble det tid til en båttur på Loch Ness. Litt mer vind var det, men koselig likevel.

Torsdag kveld hadde vi avskjedsmiddag på en god sjømat-restaurant i Fort William. Under middagen ble Norma behørig takket for sin medvirkning til en minneverdig tur! Guide og sjåfør var ikke tilstede, men de ble takket under lunsjen på fredag.

Fredag morgen sjekket vi ut av hotellet og satte kursen mot Edinburgh og flyplassen. Dog var vi innom en flott Wool-butikk, hvor mange fikk utløst kjøpelysten! Og så kjørte vi til Blair Castle for omvisning og lunsj. Dette var et høyst levende slott (altså ingen ruin, tvert i mot) med en århundrelang historie. Og vi lærte å kjenne flere hertuger av Atholl. Stort og flott slott med stor, vakker park med hjort og fasaner!

Ferden gikk videre mot Edinburgh, men vi stoppet enda en gang, i byen Dunkeld, for å se på byens gamle katedral.

En uforglemmelig tur - til og med været ble levert som bestilt! Ikke én regnværsdag!

Nok en stor takk til Norma - og til Jon Erik - for idé, opplegg og gjennomføring av turen!

Arne

Klikk på bildene for å forstørre og få med tekstene. Du kan også pile fra bildet til bildet

Turer.