Så ble vi hentet av bussen og kjørt opp til Fredriksten Festning. Der spiste vi først lunsj på Vertshuset ”Curtisen”. Navnet har ikke noe med kjærlighet å gjøre, men fornavnet til han som startet restauranten: CURT (om jeg husker rett).

Etter lunsjen fikk vi en flott og lærerik omvisning på festningen av guiden Silje, som var kledt i en flott 1700-talls festningsuniform. Hun var utrolig flink, og vi fikk bokstavelig hakeslipp da hun fortalte at hun var nyutdannet denne sommeren og hadde bare vært guide 7 ganger tidligere!

Vi fikk hele historien til festningen, fra den ble påbegynt i 1661 til den mistet sin militære funksjon i 1905. I dette tidsrommet ble festningen angrepet hele 6 ganger, men den falt ALDRI! Halden by har brent flere ganger opp igjennom historien, bl.a. under et angrep av svenskene i 1716. Byens borgere satte fyr på den for å forhindre okkupasjon, hvilket er nevnt i vår nasjonalsang i 4. vers:

”Thi vi heller landet brente, enn det kom til fall; husker bare hva som hendte, ned på Fredrikshald”. Så i Halden synges bare 1. og 4. vers av nasjnalsangen!

Men festningen har også i dag en veldig stor kulturell betydning! Både som Museum, og som utendørsarena for konserter og TV-show: Opera Østfold (Tryllefløyten, Carmen, m.m.), konserter med kjente stjerner som Andrea Bocelli, Allsang på Grensen (eller På grensen til Allsang, sitat Øystein Sunde).

Til slutt tok Silje oss med på baksiden av festningen hvor Karl XII ble skutt i 1718, og hun ga oss sine overbevisende teorier om hvorfor kongen IKKE ble skutt av sine egne, men av en norsk, tilfeldig kanonkule. Bra!

Deretter kjørte bussen oss til Park Hotell Halden, hvor vi fikk slappe av en tid før vi hadde en felles middagsbuffet

Onsdag morgen startet med besøk på Rød Herregård. Det var også en fantastisk opplevelse! Også her hadde vi en utrolig flink kvinnelig guide. Vi gikk fra rom til rom og fikk høre historiene så levende fortalt! I tillegg til gårdens fantastiske utseende, og kunst og møbler, har de også et stort, historisk arkiv hvorav noe er utstilt. Bl.a. fikk vi se utstilling av flotte antikvariske jaktvåpen, en stor boksamling, samt en stor samling av utstoppede bjørner og fugler i alle størrelser. Jeg falt for et flott, gammelt hammerklaver, men jeg fikk ikke lov å spille på det!

Gården har vært eid av samme familie i mange generasjoner, først av familien Tank, opprinnelig fra Danmark, i 3 generasjoner, så gikk den over til svigersønn Anker og senere generasjoner Anker og Anker-Rasch. Gården og haven eies i dag av Stiftelsen Rød Herregård, mens innboet og det rikholdige arkivet eies av Stiftelsen De Ankerske Samlinger.

Interessant var det også å høre om herregårdens beliggenhet som har hatt stor betydning for eierne opp gjennom historien. Gården ligger med flott utsikt ut over Ringdalsfjorden som går mot Svinesundsbroen og storhavet. Samtidig ligger gården rett ved havnen i Halden. For 2-300 år siden var tømmer ett av Norges viktigste eksportartikler, og Rød Herregårds hovedvirksomhet var skipsfart, med eksport av tømmer og import av alle andre, nødvendige varer. Selv om dette ga gården god økonomi i mange år, ble det dessverre konkurs for Carsten Tank d.y. som også var statsråd.

Etter guiding inne på herregården fikk vi spasere ute i haven som også var litt av et (velstelt) syn. Med litt ustadige værutsikter tok vi oss ikke tid til å se hele haven, eksempelvis ikke havepaviljongen som også skal være verdt et besøk. I haven sto også en byste av Peter Martin Anker, svigersønnen som kjøpte herregården av sin svigerfar. Dessverre var hodet til hr.Anker fjernet pga vedlikehold, men vår kollega Sveinung Nygård stilte velvilligst opp bakom søylen – se bilde! Jeg har derfor døpt ham om til Sveinung Anker Nygård!

Så busset vi ned til den sydlige delen av Halden by, først for en liten spasertur, og deretter for lunsj på Brygga Mat- og Vinhus, hvor vi inntok et 3-retters måltid.

Så var vi kommet til turens avslutning med en båttur med M/S Brekke på Haldenkanalen. Båten tok oss med fra Tistedalen og opp til Brekke sluser. Haldenkanalen ble bygget i tidsrommet 1852-1860(!) og består i dag av 3 sluseanlegg: Brekke, Strømsfoss og Ørje.

Foregangsmannen og initiativtager var Engebret Soot født i 1786, død i 1859. Engebret Soot var fra husmannsplassen Soot i Aurskog. Som 18-årig smed- og tømmerlærling så han det store potensialet i å bruke vannveiene i innlandet til sagbruk, dammer og fløterenner. Haldenkanalen ble derfor bygget for å få sluset tømmer fra Rødenessjøen og ned til Halden gjennom det skogrike landskapet i Indre Østfold.

Her passer det godt å komme med litt slektskryt: Min tippoldefar, Kristian Jensen, samarbeidet med Engebret Soot og ble den første slusemester på Ørje, deretter hans sønn, Andreas Jensen, og til slutt hans barnebarn, Toralf Jensen, som ble den siste. Han døde i 1980, som pensjonist. Slusemesteren kombinerte sitt yrke med å være tollkontrollør. Begge de første slusemestrene jobbet også som tollkontrollør. Min morfar, eldste bror til Toralf, syntes det var nok å jobbe som tollkontrollør.

Takket være slusene kan man i dag ta en rundtur i Østfold og Akershus: Ta toget til Halden, båt fra Tistedalen i Halden til Skulerud i Aurskog/Høland. Og derfra reise på smalsporet jernbane til Sørumsand og så ”normaltog” tilbake til Oslo!

I gamle dager fantes også et sluseanlegg til, like nord for Brekke, ved Krappeto. Et nydelig og idyllisk sted, hvor man ser rester etter den gamle kanalen, og hvor de gamle slusene nå ligger under vann (se bilde). Og dit opp gikk vår båttur, før vi snudde der og gikk tilbake igjen til Brekke sluser. Så vi fikk slusing både opp og ned – 27 meter – i til sammen 4 slusekamre.

På strekningen Tistedal-Skulerud (hovedleden) kan det kjøres båter med maksmål: 1,6 m dyptgående, 6 m bredde, 24 m lengde og 5,7 m mast-høyde. Turistskipene (det er 12 båter) er selvfølgelig under disse målene. Ellers er det fritidsbåter som utgjør hovedtrafikken om sommeren, pris pr. sluse er fra kr.150 til kr.230 (avhengig av slusested). Dette gir ikke nok inntekter for Kanalselskapet, og Riksantikvaren sørger derfor for økonomien. Vi får håpe at det fortsetter!

Så var det tilbake til Tistedalen og bussen. Undertegnede måtte forlate selskapet ved Brekke sluser pga. annet program den kvelden. Men jeg har ikke hørt noe annet enn at alle kom trygt tilbake til Oslo.

En stor takk til Din Turpartner ved Tor Ødemark for en flott tur!

Han hadde forresten noen morsomme apotekrelaterte historier, mens vi ble fraktet med bussen. Her er 3 av dem:

a. En pasient hadde fått denne bruksanvisningen, antagelig på Nitroglycerin: ”Mot hjertekramper. 1 tablett legges under tingen ved behov. Kan gjentas.”

b. Vival bruksanvisning: ”1 tablett 2 timer før dengetid”.

c. En danske som hette Marvel Jensen, fikk denne Marevan-bruksanvisningen: ”Farvel Jensen. Etter avtale med legen.”

Arne P. Bentel