Referat fra tur til Gardasjøen 22. - 27. mai 2016

Klikk på lenken her for å se bildene

https://www.dropbox.com/s/rzsf0h07w5quavl/PAF%20Garda.wmv?dl=0

Turen var arrangert av Temareiser Fredrikstad A/S, i samarbeid med Lagotourist AS, og det var med 48 deltagere. Opprinnelig var maksimalt antall satt til 40 deltagere, men da så mange som 51 meldte seg på, sa turoperatøren ja til alle. Dessverre måtte 3 stk. melde avbud grunnet sykdom.

Undertegnede var "Reiseleder" under turen og hadde ansvaret for utdeling av flybilletter på Gardermoen søndag 22.mai fra kl.0745. Alle våre reisende kom i god tid og fikk sjekket inn i ro og mak. Det var overraskende mange reisende en søndag morgen på Gardermoen! Jeg hadde også ansvaret for en felleskasse, som ble innsamlet med €25 pr.person, tilsammen €1.200. Disse midlene ble brukt til å gi driks til bussjåfører, båtskipper, guider og restauranter, samt betaling for en avtalt drikkepakke til lunsjer og middager. Ved reisens slutt viste regnskapet et overskudd på €8!

Vi fløy med Norwegian kl.0950 til Malpensa flyplass ved Milano. Der ble vi hentet av vår guide, danske Berit Andersen, og en stor, komfortabel buss. Dessverre fikk vi ikke mat og drikke på flyturen grunnet streiken i restaurantbransjen (streiken var slutt, men det kunne ikke leveres til vår flight). Vi hadde en 2,5 times busstur til Gardasjøen, men sulten ble stillet på en veikro underveis.

Deretter reiste vi videre til Gardasjøen, til byen Lazise, sørøst ved sjøen. Vårt hotell hette Hotel Lazise, et hyggelig familiedrevet hotell, som serverte deilig kontinental frokost hver dag i en spisesal hvor man kunne etter eget valg sitte inne eller ute. De hadde ikke kjøkken, så alle andre måltider ble spist ute på forskjellige restauranter. Vi hadde ca.100 meter å gå ned til den vakre strandpromenaden, hvor vi kunne gå turer, enten til bysentrum eller nordover langs sjøen - eller jogge!

Spisesalen hadde også en bar som på kveldene serverte hva som helst av flytende "føde"!

Med 48 deltagere var det jo en utfordring for restaurantene å servere 2-retters lunsj eller 3-retters middag med vin og drikkevann, og det var fantastisk å se hvordan personalet sto på for oss på restaurantene. Virkelig fremragende service - på alle restauranter! Og turoperatøren hadde forhandlet frem en drikkepakke på €2,00 for for vin og vann til alle lunsjer og middager.

Mandag hadde vi en båttur til halvøya og byen Sirmione. Denne dagen var det meldt regn stort sett hele dagen, men mesteparten uteble, dog ikke alt! Men vi spaserte iallefall tørrskodd langs strandpromenaden fra hotellet og til havnen i Lazise, hvor en flott båt hentet oss. Vi hadde en fin tur over til Sirmione som vi hele tiden kunne se komme nærmere. Guide Berit ga oss god informasjon om Sirmiones historie, der var (selvfølgelig) gamle borger, slott, varme kilder, flotte og store feriehus for kjendiser, kirker m.m.m.. Der var også trange gater med biltrafikk, turistbutikker, klesbutikker og fantastiske og fristende iskrembarer. Vi besøkte også en "varm" kilde som ikke var så varm, og vi "beglodde utenfra" et slott hvor operasangeren Maria Callas hadde bodd!

Så fikk vi litt fritid før vi skulle møtes til lunsj på en restaurant, og da startet regnværet! Dråpene var store og falt med stor fart - faktisk. Vinden kom også, så det ble vått og ufyselig. Så vi var ganske våte, da vi kom oss inn på restauranten. Etter en god og velsmakende lunsj gikk vi igjen tørrskodd tilbake til båten for å starte seilasen tilbake over Gardasjøen. Den ble tøff på grunn av at vinden hadde pisket opp innsjøen. Det var som å være på Lofothavet igjen! Men vi kom trygt og godt frem til Lazise.

Vi fikk en fin spasertur tilbake til hotellet, men da vi skulle ut til middag på kvelden, brøt "helvetet" løs igjen, og denne gang med dobbelt styrke! Masse regn og vind fra sjøen av kulings styrke så paraplyene vrengte seg! Og gatekummene klarte ikke å svelge alt vannet! Men vi kom frem til middagsrestauranten dryppvåte i både frisyre og klær! Med god mat og god vin og hyggelig samvær fikk straks humøret tilbake!

Tirsdag var det bussutflukt til Verona. Igjen var guide Berit meget flink med historiske fakta, bl.a. om utviklingen gjennom århundrene inntil Italia ble samlet til ett rike i i 1861, og ble republikk i 1946. Da vi hadde forlatt bussen i byen, ble vi møtt av en egen by-guide, Vibeke Jensen, også dansk. Disse byguidene har eget "sertifikat" på grunnlag av 5 universitetsfag, ble jeg fortalt.

Verona er mest kjent for 2 severdigheter (rekkefølgen er tilfeldig): Arena di Verona, det store romerske amfiteateret, som opprinnelig hadde plass til 20.000 mennesker (det dobbelte av i dag), og som er 50 år eldre enn Colosseum i Roma. Og ikke minst er Verona kjent for historien om Romeo og Julie, som utspant seg i Verona. Shakespeare skrev stykket, selv om han aldri besøkte Verona. Midt i gamlebyen finner man den romantiske Julie's balkong, men den er et falsum. Huset har aldri tidligere hatt balkong, så balkongen er bygget på huset i nyere tid - for turistene! Og balkongen er egentlig 3 sider av en sarkofag som er festet til ytterveggen! Inne i husets bakgård står en forgylt kopi av en statue av Julie. Der kan turistene la seg avfotografere sammen med Julie, mange - særlig menn - legger også sin hånd på hennes ene bryst!

Jeg var en tur inne på arenaen som var et praktfullt skue! De var i ferd med å sette opp kulisser til neste operafremføring, så man fikk et inntrykk av hvordan en kveldsforestilling ville foregå! Dette er en drøm for neste besøk i distriktet! Arenaen ble selvfølgelig ikke bygget for operaforestillinger, men for blodige gladiatorkamper!

Onsdag hadde vi en frivillig utflukt til Venezia, 30 personer deltok på denne. Igjen kjørte vi med buss og vår guide Berit, som på bussturen forberedte oss godt på hva vi ville møte. Det ble både historiefortelling og beskrivelse av byen. Venezia ligger på en øy, og alle besøkende må ta båttransport ut til Venezia. Vår gruppe hadde egen båt, slik at vi slapp å stå i kø. I Venezia møtte vi vår byguide, Christina, også dansk. Her fikk alle utdelt en liten boks med snor for å henge rundt halsen, med en øretelefon tilkoblet. Med denne i øret hørte vi greitt alt som byguiden sa innenfor en god radius. Dette var en stor fordel, fordi det var mange turister og grupper av turister, både i byen, på Markus-plassen og ikke minst inne i Markus-katedralen. Så da ble det ikke behov for å "heve stemmen".

Venezia var en stor opplevelse, for de som ikke hadde vært der før. Selv om det ikke var skikkelig sesong, var det mere enn nok av turister. Og vi måtte gå i kø, bare én i bredden, i mange gater eller rettere sagt smug. Gater er jo feil, det fantes ikke motoriserte kjøretøyer inne i byen, hverken til vanns (på kanalene) eller til lands. Alt var dyrt, både kanalfart med gondol, lunsj på restaurant og shopping. Men gikk man inn i de små sidegatene, var prisnivået "bedre". Det var en flott opplevelse, men de fleste var enige om etterpå at én gang var nok - faktisk.

Like ved havnen hvor vi kom i land fra båttransporten sto en stor ansamling av turister. Da vi endelig "slapp til" kunne guiden vår fortelle at dette var den berømte "Sukkenes bro", som krysset kanalen "Rio Canonica Palazzo". Den forbandt Dogepalasset hvor fanger ble avhørt, med det gamle fengselet på den andre siden av kanalen. Broen er innebygget, men har gittervinduer. Antagelig har fangene sukket høylydt ved det siste synet av byen og lagunen.

I en av sidegatene passerte vi et gammelt apotek med fine utstillinger av gamle standkar, preparater, utstyr m.m.. I ett vindu var et "skjelett-kopi" påkledt en hvitfrakk og med svart sløyfe rundt halsen og briller på hodet. På en plakat, som hang rundt halsen, sto hans navn: "Mr. Bone", samt en forklaring på italiensk! Hva forklaringen gikk ut på, kan jeg dessverre ikke fortelle, annet enn at det sto en adresse i New York og firmanavnet "Kiehl Pharmacy since 1851".

En gondoltur på kanalene med varighet på en halv time kostet flere tusen kroner, og de tok maksimalt bare 6 personer! I stedet foreslo vår guide Berit at vi for en langt rimeligere penge bestilte en større sightseeingbåt, som tok oss på tur i farvannene rundt Venezia! Dette ble også en flott og interessant tur, hvor guide Berit fortalte alt om øyene, hus, borger, kirker og en flyplass!

Deretter var det en 2,5 timers busstur hjem til Hotel Lazise, uten guiding, hvor man fikk slappet av og sovet/dormet av! På kvelden var det egentlig ikke arrangert noen fellesmiddag, men Angelika Kruse-Jensen hadde avtalt med en av våre "faste" restauranter en middag med deilig fisk på menyen. Dette ble populært, og de aller fleste var med, bortsett fra en "kullgjeng" som hadde allerede lagt andre planer.

Så ble det torsdag - siste dagen ved Gardasjøen. Da var det busstur til en vingård i Valpolicella-distriktet, Azienda Agricola Meroni. De dyrket 3-4 forskjellige druer og produserte 4 sorter rødvin: Valpolicella Classico, Valpolicella Classico Superiore, Amarone della Valpolicella Classico og Recioto Valpolicella Docg Classico, vinene nevnte i stigende kvalitet og pris. Og vi fikk prøvesmake alle 4 viner i stigende rekkefølge. Deltagernes konklusjonen hva angår hver enkelt vin, var noe ymse. Mange likte nr. 2 eller nr.3 best. Men jeg trakk den konklusjonen at her måtte man også ta hensyn til bruken av vinen: bare drikkes eller til spesiell mat. Alle var gode!

Men først fikk vi se en del av vingården, som lå vakkert til i dalsiden. Vi fikk mye god informasjon om dyrkingen, men det har dessverre gått i glemmeboken. Infoen er vel neppe aktuell for oss heller. Men de fortalte bl.a. at druene alltid ble plukket for hånd, ikke med maskiner som de industrielle vingårdene brukte. Og vi fikk vite at vinstokkene måtte "byttes" ved ca. 40 års alder. Pga. dårlig kvalitet i Frankrike kjøpte de nye vinstokkrøtter fra USA (jeg antar California)!

Deretter fikk vi komme inn i "fabrikken" og se hvordan vinen ble fermentert, silt, presset og lagret på små og store fat, noen gamle og små, andre store og kjempestore, avhengig av kvaliteten. Da vi gikk inn i bygningen fikk vi se en skikkelig veteranbil, en gammel Fiat, med vingårdens firmamerke "Velluto" på døren, og en gammel Vespa scooter!

I en brosjyre som jeg fikk, står det at denne vingården eksisterte ifølge gamle, statlige kilder allerede i 1706!

Etter dette virkelig hyggelige besøket ble vi busset litt rundt i distriktet og endte opp for lunsj på "Trattoria Caprini", en restaurant i distriktet med tradisjonell italiensk mat - og vin! Deretter hjem igjen til hotellet - i dormende stillhet, dog litt skravling også!

På kvelden skulle vi ha siste middag på turen - avskjedsmiddagen. Før vi gikk til restauranten samlet vi oss i den romslige hotellbaren, hvor vi fikk et glass Prosecco, evt. alkoholfritt alternativ. Her pratet vi og gjenoppfrisket våre opplevelser. Plutselig ba Angelika om ordet og kommanderte meg til å sitte stille på en stol! Hun ville takke meg på vegne av deltagerne for en flott og opplevelsesrik tur!

Det ble mange hyggelig og pene ord! I tillegg ble jeg overrakt hele 4 gaver: 1 flaske Jomfruelig Olivenolje for daglig inntak, 1 flaske rødvin fra besøket på vingården: Valpolicella Classico DOC,

en CD-samling med operaen NORMA av Vincenzo Bellini, skrevet i 1831. CD-en inneholdt et lydopptak av en operafremførelse ved La Scala i Milano i 1954, med selveste Maria Callas i tittelrollen! Fantastisk! Og jeg fikk også et takkekort med underskrift fra alle deltagere, dvs. kortet var for lite, så mange måtte også skrive navnet på en kjempestor plakat med reklame for Cante di Primavera, en korfestival i Verona-distriktet. Morsomt!

Så kvelden ble riktig så hyggelig! Og avskjedsmiddagen deretter! Hjemreisen til Norge gikk greitt med Norwegian fra Malpensa flyplassen i Milano, og turen ble avrundet med avskjeder på Gardermoen.

Arne Petter Bentel, referent

Referatet med bilder kan leses ved å klikke på vedlegget nederst

.........................................................................................

Klikk på vedlegget nedenfor for å se programmet med bilder